Det norske avlsarbeidet på laks ble ikke værende i Norge. Fra 1988 tok Akvaforsk metoden med seg til en helt annen del av verden og en helt annen fisk: niltilapia, en av de viktigste oppdrettsartene i varme land. Prosjektet het GIFT, Genetically Improved Farmed Tilapia, og er et av de mest kjente eksemplene på at avl kan flytte seg fra forskningsinstitutt til småskala og kommersielt oppdrett.
Et internasjonalt prosjekt
GIFT ble startet i 1988 av WorldFish, som den gang het ICLARM, sammen med partnere i Filippinene og Norge. Den norske parten var Institutt for akvakulturforskning, Akvaforsk, som i dag er en del av Nofima. Målet var å avle fram en raskere voksende niltilapia som passet både for småskala og kommersielt oppdrett.
Ifølge WorldFish bygde forskerne på den systematiske metoden som var utviklet for laks og ørret i Norge på 1970-tallet. Det er den samme tankegangen som beskrives i Avlsprogrammet fra 1971: bred genetisk bakgrunn, familiebasert registrering og planmessig seleksjon.
Et bredt utgangspunkt
Utgangspunktet var en base av åtte stammer. Fire var ville niltilapia fra Egypt, Ghana, Kenya og Senegal, og fire var oppdrettede niltilapia fra Israel, Singapore, Taiwan og Thailand. Som i det norske laksearbeidet var mangfold i utgangspunktet en bevisst strategi: jo bredere grunnlag, desto mer å velge mellom og desto lavere risiko for innavl senere.
Seks generasjoner
Prosjektet pågikk til 1997. Da hadde det vært gjennomført seks generasjoner med selektiv avl. Resultatet var en stamme som ble distribuert videre, ifølge WorldFish til Filippinene, Bangladesh, Kina, Thailand og Vietnam, og som dannet grunnlaget for videre avlsprogram.
Hvorfor er dette viktig?
Eksemplet viser tre ting som gjelder avl generelt:
- Metoden er overførbar. Prinsippene fra laks fungerte også for en helt annen art, miljø og driftsform. Det som må tilpasses, er avlsmålet og forholdene fisken testes under.
- Samarbeid mellom institusjoner. Genetisk arbeid krever både forskningskompetanse og tilgang på store kull, miljøer for testing og senere distribusjon. GIFT samlet partnere i flere land.
- Avl ødelegger ikke automatisk mangfoldet. Bredt utvalgte grunnstammer gir et bedre utgangspunkt for senere arbeid, og det er et av argumentene for å ta vare på genetiske ressurser.
Et regneeksempel
For å se hva seks generasjoner med seleksjon kan bety, kan du bruke avlskalkulatoren. Dette er et illustrerende eksempel, ikke tall fra GIFT: med en arvbarhet på 0,30 og de beste 10 prosent som foreldre er forventet framgang 0,53 standardavvik per generasjon. Etter seks generasjoner blir det omtrent 3,2 standardavvik. Om egenskapen har en variasjonskoeffisient på 20 prosent, tilsvarer det en økning på rundt 63 prosent av gjennomsnittet. I praksis blir framgangen lavere, fordi arvbarheten synker når variasjon brukes opp, og fordi avlsmålet har flere egenskaper.
Hvorfor niltilapia?
Niltilapia (Oreochromis niloticus) er en ferskvannsfisk som oppdrettes i varme land, ofte i dammer. Det gjør den til en annen type oppdrettsfisk enn laks, som lever det meste av livet i sjøen i Norge. At metoden likevel kunne flyttes mellom så ulike arter, er en del av grunnen til at GIFT har fått så mye oppmerksomhet blant avlsforskere.
Hva vi ikke kan si
Vi gjengir ikke tall for hvor stor framgang som ble oppnådd per generasjon, fordi vi ikke har kontrollert dem mot publiserte kilder. Hvis du kjenner publiserte kilder, tar vi gjerne imot dem via kontaktsiden.
Kilder
Om Redaksjonen
Redaksjonen i Akvaforsk skriver forklaringer om avl, genetikk og fiskehelse i havbruk. Alle tall oppgis med kilde, og feil rettes åpent når vi blir gjort oppmerksom på dem.
