Hva er selektiv avl? En innføring for deg som vil forstå havbruk
Selektiv avl handler om å velge de beste foreldrene, generasjon etter generasjon. Her er prinsippene, begrepene og forskjellen på avl og genmodifisering.
Redaksjonen i Akvaforsk skriver forklaringer om avl, genetikk og fiskehelse i havbruk. Alle tall oppgis med kilde, og feil rettes åpent når vi blir gjort oppmerksom på dem.
Selektiv avl handler om å velge de beste foreldrene, generasjon etter generasjon. Her er prinsippene, begrepene og forskjellen på avl og genmodifisering.
Arvbarhet, h², er tallet som avgjør hvor raskt avl virker. Her er hva det betyr, hva det ikke betyr, og eksempler fra studier på laks.
I 1971 startet Akvaforsk et avlsprogram for laks basert på villfisk fra over 40 norske elver. Slik begynte arbeidet som formet hele næringen.
Fra 1988 til 1997 utviklet WorldFish og Akvaforsk en raskere vokst niltilapia etter norsk modell. Her er hva prosjektet gikk ut på og hva som kom ut av det.
Arvbarheten for lusresistens er moderat, og avl har vært tatt i bruk siden rundt 2010. Her er hva forskningen viser, og hva resistens ikke betyr.
Med DNA-markører kan avlsselskaper skille mellom søsken som ellers ser like ut på papiret. Her er hvordan genomisk seleksjon virker, og hva den ikke løser.
Motstandskraften mot IPN hos lakseyngel ble i stor grad forklart av ett område i genomet. Her er hva studiene fant, og hvorfor det er uvanlig.
En stor studie fra 147 norske elver fant genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks i mange villaksbestander. Her er tallene og hva de betyr.
Sterk seleksjon gir rask framgang, men færre foreldre øker slektskapet. Slik regner avlsprogram med innavl, og hvorfor 50 par er et vanlig minimum.
h², QTL, p-verdier og «underliggende skala»: en praktisk guide til hva du bør se etter når du leser en studie om avl og genetikk hos fisk.