Høsten 1971 ble de første laksene fanget i elven Driva på Sunndalsøra og befruktet med tanke på et helt nytt formål: å avle fram en bedre oppdrettslaks. Det var starten på det norske avlsprogrammet for atlantisk laks, drevet av Institutt for akvakulturforskning, bedre kjent som Akvaforsk. Programmet regnes som det første systematiske, familiebaserte avlsprogrammet for oppdrettsfisk i verden.
Hvem sto bak
Professor Harald Skjervold fikk tillatelse til å samle inn laks fra norske elver, og professor Trygve Gjedrem hadde ansvaret for å bygge opp og utvikle programmet. Gjedrem var direktør for Akvaforsk fra 1971 til 1989, og han fortsatte å forske på fiskeavl langt senere. Han døde i 2021, 92 år gammel. Ifølge nekrologen i Fish Farming Expert utviklet han sammen med Skjervold det første familiebaserte avlsprogrammet for fisk og etablerte nasjonale avlsprogram for laks og ørret i Norge.
Fra villfisk til avlsmateriale
Programmet startet ikke med oppdrettsfisk, men med villfisk. I årene 1971–74 samlet Gjedrem og medarbeiderne egg og melke fra stamfisk i over 40 norske elver. Mangfoldet i utgangspunktet var poenget: jo mer genetisk variasjon man starter med, desto mer har man å velge mellom.
Fordi generasjonsintervallet for laks var omtrent fire år, måtte man bygge opp fire populasjoner, hver av dem fra en årsklasse, for å få et jevnt arbeid. Den første seleksjonen for veksthastighet ble gjort i 1975. Metoden kombinerte seleksjon mellom familier og innen familier, den samme grunntanken som ligger bak familiebasert avl i dag.
Fra de første årene er det bevart en historie som sier mye om pionertiden: ifølge en beskrivelse i iLaks ble forsetet tatt ut av en Volkswagen, slik at befruktningen kunne gjøres på bakseteet, beskyttet mot regn og sol.
Hva fikk de til?
Resultatene var raske. Ifølge en oppsummering i Global Aquaculture Advocate ga den første generasjonen med seleksjon en genetisk framgang på rundt 15 prosent i veksthastighet. Etter fem generasjoner ble den utvalgte stammen sammenlignet med villaks, og veksthastigheten var 113 prosent høyere, i snitt rundt 13 prosent per generasjon.
Du kan se hva slike tall betyr i avlskalkulatoren: med høy arvbarhet for vekst og sterk seleksjon kan framgangen være stor i de første generasjonene.
Fra forskning til næring
Avlsarbeidet ble snart mer enn et forskningsprosjekt. I 1986 ble kjernen av programmet kopiert til Oppdretternes avlsstasjon på Kyrksæterøra, som senere ble Norsk Lakseavl og AquaGen. I 1992 ble det nasjonale avlsprogrammet kommersialisert i selskapet AquaGen. Akvaforsk fortsatte som forskningsinstitutt til det ble en del av Nofima da Nofima startet 1. januar 2008, etter at Matforsk, Fiskeriforskning, Norconserv og Akvaforsk ble slått sammen.
Programmet ble også modell for andre arter. GIFT-tilapia ble utviklet i et samarbeid mellom blant andre Akvaforsk og WorldFish fra 1988, med den norske metoden som utgangspunkt.
Hva programmet viste
Det viktigste Akvaforsk-programmet viste, var at systematisk avl virker på fisk, og at den virker raskt fordi fisk har så mange avkom. De fleste elementene i dagens avlsprogram, med kontrollerte familier, sporing av slektskap, målinger på søsken og vekting av flere egenskaper, har sine røtter i denne perioden.
Samtidig reiste programmet spørsmål som fortsatt er aktuelle. Hvordan holder man innavlen lav når man velger sterkt? Hva skjer med villaksen når oppdrettsfisk rømmer? Det siste tar vi opp i Rømt oppdrettslaks og villaks.
Kilder
Om Redaksjonen
Redaksjonen i Akvaforsk skriver forklaringer om avl, genetikk og fiskehelse i havbruk. Alle tall oppgis med kilde, og feil rettes åpent når vi blir gjort oppmerksom på dem.
