Rømt oppdrettslaks og villaks: hva sier studiene om genetisk påvirkning?

Norsk oppdrettslaks er resultatet av mange generasjoner med selektiv avl, og den skiller seg genetisk fra villaksen i norske elver. Når oppdrettsfisk rømmer og gyter med villfisk, kan gener fra oppdrettsfisken bli en del av villaksbestanden. Det kalles introgresjon. Hvor omfattende er det?

Den mest siterte norske studien på spørsmålet er Karlsson, Diserud, Fiske og Hindar (2016), publisert i ICES Journal of Marine Science.

Hva gjorde forskerne?

De analyserte 21 562 laks fra 147 norske elver. Disse bestandene representerer omtrent tre fjerdedeler av den norske villaksens samlede gytebestand. Ved hjelp av genetiske markører sammenlignet de dagens fisk med eldre, historiske prøver fra samme elver, og beregnet hvor stor andel av genene som stammer fra oppdrettslaks.

Hovedfunn

For de 109 elvene der det fantes tilstrekkelig mange voksne fisk (minst 20) fra nyere tid:

• Gjennomsnittlig innkrysning var 6,4 prosent, mens medianen var 2,3 prosent. Forskjellen mellom de to tallene sier at noen få elver trekker snittet opp.
• Spennet var stort, fra 0,0 til 42,2 prosent.
• I 51 av elvene (47 prosent) var innkrysningen statistisk signifikant sammenlignet med historiske prøver.
• 27 bestander hadde over 10 prosent, 19 hadde 4–10 prosent og 63 hadde under 4 prosent.

Innkrysningen var høyest i regionene med mest intensivt oppdrett, med et uvektet snitt på 13,9 prosent i Hordaland og 14,5 prosent i Troms. Studien fant en positiv sammenheng mellom andelen rømt oppdrettslaks i elvene og graden av genetisk innkrysning: andelen forklarte 24 prosent av variasjonen mellom elver og 56 prosent på regionnivå.

Forfatterne konkluderte med at genetisk påvirkning fra oppdrettslaks er høy i en stor andel av de norske elvene, og at den representerer en alvorlig utfordring for forvaltningen av både oppdrettet og vill atlantisk laks i Norge.

Hva er innkrysning i praksis?

Når oppdrettsfisk gyter med villfisk, får avkommet gener fra begge. Krysser dette avkommet seg videre med villfisk, blir gener fra oppdrettsstammen gradvis en del av villbestanden. Innkrysning på 6,4 prosent betyr at 6,4 prosent av genene i bestanden i gjennomsnitt stammer fra oppdrettsfisk. For å måle det trenger man genetiske markører som skiller oppdrettsstammene fra de lokale villaksbestandene, og eldre prøver som viser hvordan bestanden så ut før.

Hvordan lese tallene

Noen presiseringer hjelper på tolkningen.

• Innkrysning er ikke det samme som antall oppdrettsfisk. Tallet sier hvor stor andel av genene i bestanden som stammer fra oppdrettsfisk, ikke hvor mange rømte fisk som er i elven.
• Gjennomsnittet skjuler mye. Medianen på 2,3 prosent betyr at halvparten av elvene hadde lavere innkrysning enn det, mens enkelte hadde mye høyere.
• Studien viser samsvar, ikke bevis for årsak i enkeltelver. Sammenhengen mellom rømming og innkrysning er statistisk og gjelder for gruppene av elver.
• Tallene er fra et bestemt tidsrom. Hva som gjelder i dag, avhenger av rømmingstall, tiltak og senere data.

Hva betyr dette for avl?

Oppdrettslaksen er avlet for egenskaper som passer i merd, slik som rask vekst. Villaksen er tilpasset livet i elv og hav. Det er derfor genetisk påvirkning er et tema i forvaltningen. For å vurdere slike spørsmål er det nyttig å forstå hvordan arv og seleksjon virker.

På denne siden tar vi ikke stilling til hvilke tiltak som er riktige. Det er et politisk og faglig spørsmål, og vi vil ikke gi mer entydige svar enn forskningen gjør.

Kilder

• Karlsson, S., Diserud, O. H., Fiske, P. & Hindar, K. (2016). Widespread genetic introgression of escaped farmed Atlantic salmon in wild salmon populations. ICES Journal of Marine Science, 73(10), 2488–2498.