Laks er en av Norges største eksportvarer, og oppdrett har gjort mange kystsamfunn til steder med arbeidsplasser og vekst. Samtidig bruker næringen et felles gode: plass i fjordene og langs kysten, som staten deler ut gjennom et begrenset antall tillatelser.
Det er bakgrunnen for grunnrenteskatten på havbruk, ofte kalt lakseskatten. Den ble innført fra 2023 og er fortsatt omdiskutert. Her forklarer vi hva grunnrente er, hvordan skatten virker i praksis, og hvorfor den angår mer enn bare skatteregnskapet.
Hva er grunnrente?
Grunnrente er en ekstraordinær avkastning som oppstår når noen får enerett til å utnytte en knapp naturressurs. Avkastningen er høyere enn det som er vanlig i andre næringer, fordi konkurransen er begrenset av at ressursen ikke kan brukes av hvem som helst.
Norge har lang erfaring med denne typen skatt. Vannkraft og petroleum har hatt egne grunnrenteskatter i mange år. Tanken er at fellesskapet, som eier ressursen, skal få en større del av den ekstra verdien.
I havbruk er det tillatelsene som er det knappe godet. Uten tillatelse fra staten kan man ikke drive matfiskoppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø, og antallet tillatelser er regulert.
Slik ble lakseskatten innført
Regjeringen la i mars 2023 frem lovforslaget om grunnrenteskatt på havbruk, med en foreslått effektiv skattesats på 35 prosent. I høringsnotatet høsten 2022 var satsen 40 prosent.
Etter forhandlinger på Stortinget endte flertallet på en effektiv sats på 25 prosent. Skatten fikk virkning fra 1. januar 2023, og Skatteetaten oppgir at alle med kommersiell matfisktillatelse for laks, ørret og regnbueørret i sjø skal rapportere grunnrenteskatt fra inntektsåret 2023.
25 prosent effektivt, 32,1 prosent formelt
Satsen kan virke forvirrende, fordi to tall går igjen. Stortingets vedtak sier at grunnrenteskatten skal være 32,1 prosent av grunnrenteinntekten.
Forklaringen er at selskapene først får fradrag for beregnet selskapsskatt i grunnrenteinntekten. For å oppnå en effektiv grunnrenteskatt på 25 prosent, er den formelle satsen derfor justert opp til 32,1 prosent. Dette er samme teknikk som brukes i andre grunnrenteskatter.
Grunnrenteskatten kommer i tillegg til den vanlige selskapsskatten på 22 prosent. Samlet er altså skattebelastningen på overskudd fra oppdrett høyere enn i de fleste andre næringer.
Bunnfradraget skjermer de minste
Stortinget vedtok et bunnfradrag på 70 millioner kroner per konsern. Formålet er at bare selskaper med betydelige overskudd skal betale grunnrenteskatt.
Skatteetaten forklarer at bunnfradraget nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt. Med 22 prosent selskapsskatt blir det effektive bunnfradraget 54,6 millioner kroner. Konsern og nærstående selskaper deler ett felles bunnfradrag.
Hvordan regnes skatten ut?
Skatteetaten beskriver beregningen trinn for trinn. Man starter med årlig brutto grunnrenteinntekt, trekker fra kostnader som gir fradrag og eventuelle fremførte negative beløp fra tidligere år.
Deretter kan inntekten samordnes med andre selskaper i samme konsern, før bunnfradraget trekkes fra. Det som gjenstår, er skattepliktig grunnrenteinntekt, som ganges med 32,1 prosent.
Til slutt trekkes produksjonsavgiften fra. Stortinget vedtok at det fra 1. juli 2023 skulle betales en avgift på 0,90 kroner per kilo produsert laks, ørret og regnbueørret. Resultatet er betalbar grunnrenteskatt.
Prisen ved merdkanten og prisrådet
En grunnrenteskatt er bare treffsikker hvis inntekten måles riktig. Utfordringen i havbruk er at fisken ofte selges videre innad i store konsern, gjennom slakteri, foredling og salg.
Derfor tar skatten utgangspunkt i markedsverdien av fisken ved merdkanten, altså verdien før den forlater anlegget. For 2023 satte selskapene selv denne verdien.
Finansdepartementet oppnevnte i desember 2023 et eget prisråd for havbruk. Ifølge regjeringen kan rådet fra 1. juli 2024 fastsette bindende priser som skal svare til det to uavhengige parter normalt ville avtalt.
Hvorfor saken engasjerer
Tilhengere mener skatten sikrer fellesskapet en rimelig andel av verdier som skapes på felles areal. Regjeringen har også lagt vekt på at kommunene langs kysten skal få mer igjen for å huse oppdrett.
Kritikere i næringen har pekt på at skatten kan svekke investeringer, særlig i mindre selskaper og i lokalsamfunn som er avhengige av oppdrett. Debatten har handlet om både sats, prisfastsetting og hvordan pengene fordeles.
Flere selskaper har også pekt på at reglene er komplekse å rapportere. Grunnrenteskatten krever egne beregninger og en egen næringsspesifikasjon i skattemeldingen, noe som gir ekstra administrasjon for selskapene.
Uansett ståsted er det klart at skatten har endret de økonomiske rammene for næringen. Den påvirker hvor mye selskaper sitter igjen med, og dermed hva de kan investere i ny teknologi og bedre fiskehelse.
Sammenlignet med olje og kraft
Grunnrenteskatt er ikke nytt i Norge. På sokkelen betaler oljeselskapene en særskatt i tillegg til selskapsskatten, og samlet marginalskatt er 78 prosent. Vannkraftverk har også egen grunnrenteskatt.
Havbruk skiller seg likevel fra disse næringene. Biologien gjør produksjonen mer uforutsigbar, og mange oppdrettere er mindre familieeide selskaper langs kysten. Det er en av grunnene til at satsen og bunnfradraget har vært så omstridt.
Ofte stilte spørsmål
Gjelder skatten all fisk? Nei. Den gjelder kommersielle matfisktillatelser for laks, ørret og regnbueørret i sjø. Annen fisk og landbasert oppdrett er i hovedsak ikke omfattet.
Betaler alle oppdrettere skatten? Nei. Bunnfradraget gjør at selskaper med lavere overskudd ikke betaler grunnrenteskatt. Det er først og fremst de største konsernene som betaler.
Kan skatten bli negativ? Ja. Skatteetaten beskriver at beregningen kan gi en negativ grunnrenteinntekt, som kan fremføres og trekkes fra senere år.
Hva har dette med avl og fiskehelse å gjøre?
For oss som skriver om avl og genetikk, er det verdt å merke seg at de største kostnadene og tapene i oppdrett ofte handler om biologi. Lakselus, sykdom og dødelighet koster næringen dyrt, og påvirker hvor stort overskuddet blir.
Avl er en av de mest langsiktige investeringene en oppdretter kan gjøre. Gevinsten av å avle fram fisk med bedre motstandskraft kommer over flere generasjoner. Les mer om hvordan dette gjøres i artikkelen om lusresistens i avl.
Rømming er en annen side av samme sak. Rømt fisk er et miljøproblem og et økonomisk tap. Vi har skrevet om forskjellen på rømt oppdrettslaks og villaks og hvorfor genetisk innblanding bekymrer forskere.
Formuesskatt og tillatelser
I forliket på Stortinget i 2023 ble det også enighet om å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for oppdrettstillatelser fra 50 til 75 prosent. Det betyr at tillatelsene teller mindre når eiernes formue skal beregnes.
Endringen ble presentert som en del av helheten, sammen med lavere skattesats enn regjeringen foreslo. For eiere av oppdrettsselskaper påvirker begge deler hvor mye de til slutt betaler.
En næring bygget på forskning
Norsk oppdrett vokste fram fordi forskere og oppdrettere tidlig satset på systematisk avl og fiskehelse. Avlsprogrammet som startet i 1971, la grunnlaget for laksen som produseres i dag. Historien finner du i artikkelen om avlsprogrammet fra 1971.
Den forskningsinnsatsen er en del av grunnen til at næringen i dag er lønnsom nok til at grunnrente i det hele tatt er et tema.
Vil du følge saken videre?
Grunnrenteskatten på havbruk vil trolig fortsette å være et tema i budsjetter og valgkamper i årene som kommer. Satser, prisråd og bunnfradrag kan endres.
Vil du følge den økonomiske siden av saken, med nyheter om aksjer, næringsliv og skatt, dekker Finansmagasin.no, som skriver om økonomi, aksjer og næringsliv, utviklingen jevnlig.
For de offisielle reglene er Skatteetatens side om grunnrenteskatt på havbruk og Stortingets vedtak de beste kildene. Sjekk alltid gjeldende satser før du bruker tallene i egne beregninger, siden bunnfradrag, selskapsskatt og prisrådets mandat kan bli justert i senere statsbudsjetter.
Forsidebilde: Oppdrettsanlegg i Kvinnherad, foto: Ryan Hodnett, via Wikimedia Commons, lisens CC BY-SA 4.0.
Om Redaksjonen
Redaksjonen i Akvaforsk skriver forklaringer om avl, genetikk og fiskehelse i havbruk. Alle tall oppgis med kilde, og feil rettes åpent når vi blir gjort oppmerksom på dem.
