UDN og saprolegniose: slik tømmer hudsykdommene Orkla og Gaula for villaks

Fredag 23. oktober beskrev Veterinærinstituttet situasjonen som svært alvorlig. Gjennom sommeren og høsten er det registrert store mengder syk og død villaks og sjøørret i flere vassdrag i Trøndelag, og det er funn som gir mistanke om hudsykdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN) i Gaula, Orkla, Mossa og Verdalsvassdraget.

Samtidig er eggsporesoppen Saprolegnia parasitica påvist på fisk fra flere av de samme elvene. Det er både laks og sjøørret som dør, og både voksen fisk og ungfisk.

– Situasjonen vi ser i flere trønderske vassdrag er svært alvorlig. Flere viktige spørsmål om årsak og sykdomsutvikling er fortsatt ikke avklart, sier Åse Helen Garseth, fagansvarlig for villfiskhelse ved Veterinærinstituttet, i instituttets melding.

Det som gjør saken vanskelig, er at den ene sykdommen har ukjent årsak og den andre er en opportunist som slår seg ned i sårene. Ingen av dem kan behandles i en elv.

Tallene som kom før varselet

Varselet fra Veterinærinstituttet kom etter flere uker med tellinger i felt. NINA la 16. oktober fram rapporten fra gytefisktellingene i Gaula, utført mellom 28. september og 12. oktober på nesten fire mil elvestrekning: to strekninger i hovedelva, de øverste fem kilometerne av Bua, hele Sokna og Frøsethølen ved Støren.

Resultatene viste over 80 prosent nedgang i antall gytefisk fra 2025 på de to strekningene i hovedelva. Det ble observert død fisk på samtlige undersøkte strekninger og i sideelvene, og mellom 43 og 100 prosent av den levende laksen hadde synlige soppangrep.

I Orkla viste drivtellinger på en 3,4 kilometer lang strekning mellom Bjørsetdammen og Svorkmo 97 levende laks, hvorav 83 hadde synlig soppinfeksjon. Bare 14 av dem ble vurdert som friske. Gjennomsnittet for de seks foregående tellingene mellom 2015 og 2025 var 1 170 laks på samme strekning. Ovenfor Bjørsetdammen ble det ikke funnet en eneste levende laks, men 19 døde.

I Gaula falt antallet levende laks på en 13 kilometer lang referansestrekning fra 758 i fjor til 130 i år. Rundt 40 prosent av fisken som levde, var angrepet av sopp.

Hva UDN er

Ulcerativ dermal nekrose er en hudsykdom som først og fremst rammer gytemoden laks, ørret og sjøørret, og den opptrer helst ved lav vanntemperatur. Vevene i huden dør, og det dannes sår. Det starter ofte med små gråhvite felt uten skjell på hodet – særlig snuten, gjellelokket og området over øynene – og feltene kan sitte påfallende likt på begge sider av fisken. Etter hvert kan sårene bli dype.

Nettopp fordi sykdommen åpner huden, blir fisken raskt infisert av sekundære smittestoffer. Det er ofte de infeksjonene som tar livet av den.

UDN har vært kjent i over hundre år, men den primære årsaken er fortsatt ukjent. Veterinærinstituttet skal nå bruke blant annet molekylærbiologiske metoder for å lete etter et bakenforliggende smittestoff, og instituttet forventer at arbeidet blir omfattende og tidkrevende.

I Norge er UDN tidligere registrert i elver som munner ut i Oslofjorden, og i hunderørret i Mjøsa i 2025. I Trøndelag er dette første gang sykdommen mistenkes. Veterinærinstituttet og Mattilsynet omtaler det derfor som mistanke og ikke som fastslått diagnose: så lenge årsaken er ukjent, bygger diagnosen på hva vevsprøvene viser.

Soppen som kommer etterpå

Saprolegnia parasitica er ikke en sopp i egentlig forstand, men en eggsporesopp – en vannmugg av samme gruppe som mange andre organismer vi til vanlig kaller sopp i akvatiske miljøer. Den vokser som hvite, bomullsaktige tuster på skadet hud og gjeller.

Soppen er en opportunist. Den etablerer seg i sår og på svekket fisk, og kan i seg selv gjøre stor skade fordi den ødelegger hud og gjellevev. For en fisk er huden og gjellene den viktigste barrieren mot omgivelsene, og når barrieren brytes ned, klarer fisken ikke å holde på væskebalansen. Da kan den dø av noe så banalt som at salt- og vannbalansen tipper.

Veterinærinstituttet understreker at det fortsatt er uklart om saprolegniose er den primære årsaken til utbruddene, eller om den opptrer som sekundærinfeksjon hos fisk som allerede var svekket. Det er en avgjørende forskjell: I det første tilfellet er soppen driveren, i det andre er den en følgesvenn som gjør en eksisterende sykdom dødelig.

Derfor er årsaken så vanskelig å finne

Når to sykdommer opptrer samtidig, blir spørsmålet om årsak lett et spørsmål om rekkefølge. Fisken som kommer opp i elva om høsten, er allerede på sitt mest sårbare: Den har brukt måneder på å vandre, den gyter snart, og vanntemperaturen synker.

Fjorårets utbrudd i Gaula ble av Veterinærinstituttet koblet til lav vannføring og uvanlig høye temperaturer, ifølge Norske Lakseelver. Det viser hvor mange miljøfaktorer som kan spille inn, og hvor lite som er sikkert når flere av dem inntreffer samtidig.

Historisk har UDN-utbrudd hatt et mønster: Når sykdommen først slår til i ei elv, har den en tendens til å vedvare i tre til fire år eller mer, før den forsvinner igjen. Om det skjer i Orkla og Gaula, er et av spørsmålene forvaltningen nå må forholde seg til. Veterinærinstituttet understreker selv at det er myndighetene og rettighetshaverne som bestemmer tiltak, ikke instituttet.

Hva som skjer med fisket

Det er Miljødirektoratet som avgjør om elvene skal stenges. Fagdirektør Helge Dyrendal sa til Adresseavisen at han ikke ser at det kan åpnes for fiske fra 2027, og trolig heller ikke i flere år framover, slik VG gjengav saken.

I Orkla har styret i Orkla Fellesforvaltning vedtatt å anbefale at elva holdes stengt for laksefiske i 2027. Anbefalingen skal videre til representantskapet og deretter til endelig vedtak i styret, ifølge Norske Lakseelver. Begrunnelsen er at ytterligere uttak av laks ikke er biologisk forsvarlig når gytebestanden er så lav og utviklingen så usikker.

Rune Krogdahl, leder i Orkla fellesforvaltning, sier til VG at mye av årets gytebestand er død, og at lokalsamfunnene nå lever i uvisshet om hva som skjer i årene framover. For dalførene rundt de to elvene er laksefisket både inntekt og identitet.

Hva du kan gjøre ved elva

Mattilsynet ber alle som ferdes ved vassdragene om å melde fra om syk eller død villfisk til Veterinærinstituttets meldesystem. Melding dit oppfyller varslingsplikten, og du trenger ikke varsle Mattilsynet i tillegg. Du trenger heller ikke vite hva som feiler fisken.

Mattilsynet ber om at syk eller skadet fisk avlives, oppbevares kjølig i påvente av eventuell prøvetaking, og fotograferes – hele fisken og nærbilder av hode og skader.

Smittereglene er enkle, men lette å glemme: Det er forbudt å flytte fisk mellom vassdrag uten tillatelse, og alt utstyr som har vært i vann – fiskeutstyr, vadere, håver, støvler og båter – må rengjøres og desinfiseres før det brukes i et annet vassdrag. Spyl bort synlig skitt først, bruk Virkon-S eller tilsvarende etter bruksanvisningen, eller bruk en desinfeksjonsstasjon. Utstyret skal være helt tørt før det tas med videre.

Derfor angår det mer enn to elver

Villaksen er under press fra flere kanter fra før: lakselus fra oppdrett, rømt oppdrettslaks, kraftutbygging og endringer i klima. At en ny sykdom nå slår til i to av landets mest kjente storlakselver, treffer bestander som allerede er svekket.

For havbruksnæringen er saken også en påminnelse om hvor lite man fortsatt vet om de organismene som lever side om side med fisken. Saprolegnia er velkjent fra klekkerier, der den kan angripe egg og fisk med sår eller svekket immunforsvar. Men hvorfor den enkelte høst slår til så massivt i ville bestander, og hva som eventuelt baner vei for den, er fortsatt ikke forklart.

Det neste som kan endre bildet, er svar på to spørsmål: om Veterinærinstituttet finner et smittestoff bak UDN, og hvordan bestandene ser ut ved tellingene neste høst. Inntil da er det diagnostikken, varslene fra folk ved elvene og smittehygienen som gjelder.