Røya er den nordligste ferskvannsfisken i verden. Den lever der vannet nesten alltid er kaldt, og nettopp den egenskapen har gjort den interessant for oppdrett. Mens lakseoppdrett dominerer kysten, har arktisk røye funnet sin egen nisje – først og fremst i tanker og kar på land, og først og fremst på Island.
Hva er røye?
Røye (Salvelinus alpinus), ofte kalt arktisk røye, er en laksefisk med en av de mest nordlige utbredelsene av alle ferskvannsfisker. Den finnes i kalde innsjøer og elver i Skandinavia, Russland, Canada og på Grønland og Island.
Arten er svært tilpasningsdyktig. I noen vann lever den hele livet i ferskvann, mens den i andre områder er anadrom og vandrer ut i sjøen i en kort sommerperiode for å bygge opp overskudd. Det er denne plastisiteten – evnen til å klare seg under svært ulike forhold – som gjør den spennende for oppdrett.
En fisk for det kalde vannet
Arktisk røye trives best når temperaturen er lav. Den er blant de få ferskvannsfiskene som fortsatt vokser når vanntemperaturen nærmer seg null grader, og den har god vekst i området rundt 9–14 °C ifølge en praksishåndbok fra Nofima.
Varmt vann er derimot en utfordring. Rogn og tidlig utvikling krever forholdsvis kaldt vann, og høye sommertemperaturer kan redusere kvaliteten på eggene. Det gjør arten best egnet for anlegg og regioner der man kan holde temperaturen stabil og lav.
Derfor passer røya i landbasert oppdrett
To biologiske egenskaper peker seg ut. For det første tåler røya høy tetthet uten at det går ut over vekst og fôropptak, og den kan stå i kar med betydelig mengde fisk per kubikkmeter vann.
For det andre vokser den godt i kaldt, rent vann. Det gjør den egnet for gjennomstrømningsanlegg og resirkuleringsanlegg (RAS), der vannet renses og gjenbrukes i lukkede systemer på land.
Fordelen er kontroll. På land kan oppdretteren styre temperatur, lys og vannkvalitet, og risikoen for at fisk rømmer eller at sykdom spres til vill fisk er langt lavere enn i åpne merder i sjøen.
Fra fjellvann til tank
De fleste røyeoppdrettere bruker kildevann eller grunnvann med jevn temperatur. I noen anlegg hentes vann fra borehull, og på Island kan enkelte oppdrettere blande ferskvann med sjøvann for å få en svakt salt blanding som fisken trives i.
I praksis betyr dette at et røyeanlegg ikke er avhengig av en kystplassering. Det kan legges til innlandsområder med tilgang til kaldt, rent vann – noe som åpner for verdiskaping langt fra kysten.
Island: verdens største produsent av oppdrettsrøye
Island er det klare tyngdepunktet i den globale røyeoppdretten. Ifølge FAO er Island verdens største produsent av oppdrettet arktisk røye og står for over halvparten av verdensproduksjonen.
Andre anslag peker i samme retning. En gjennomgang fra Monterey Bay Aquarium's Seafood Watch-program anslår at Island står for om lag tre fjerdedeler av den globale produksjonen av oppdrettsrøye, mens Sverige har vært nest størst.
Volumene er moderate i verdensmålestokk, men stabile. Ifølge Statistics Iceland har den islandske røyeproduksjonen ligget rundt 5 000 tonn i året de siste årene – et tall som er lite sammenlignet med laksen, men nok til å gjøre Island til den dominerende aktøren for denne arten.
Det er verdt å merke seg at nesten all islandsk røye produseres i landbaserte anlegg. Mens lakseoppdrett på Island skjer i merder i sjøen, foregår røyeoppdretten i tanker og kar på land.
Avlsarbeidet ved Hólar
En viktig forklaring på Islands posisjon ligger i avlen. Hólar University i nordvest-Island driver landets eneste avlsprogram for arktisk røye, og ifølge Seafood Watch leverer programmet 90–95 prosent av rogna som sektoren setter ut.
Arbeidet startet med forberedelser i 1989, da forskere sammenlignet vekst og modning hos fisk fra en rekke ulike elver og innsjøer. Sammenligningene viste stor variasjon mellom familier, og at både vekst og kjønnsmodning er sterkt arvelige egenskaper.
Ut fra dette ble de beste individene fra de beste familiene valgt som grunnlag for avlsprogrammet tidlig på 1990-tallet. Målet var klart: fisk som vokser raskt og har god reproduksjonsevne, men som ikke blir kjønnsmoden for tidlig. Dette er et godt eksempel på hva hva er selektiv avl betyr i praksis.
Programmet bruker metoder som ligner dem man kjenner fra lakseavlen. Familier settes sammen systematisk, og hvert år velges et mindretall av fisken ut til å føre genene videre, basert på en samlet vurdering av vekt, modning og ytre kvalitet. Slik avl har en lang historie i norsk lakseoppdrett, ikke minst gjennom avlsprogrammet fra 1971.
Tidlig kjønnsmodning: den store utfordringen
Den største biologiske utfordringen i røyeoppdrett er tidlig kjønnsmodning. Når fisken blir kjønnsmoden, går mye av energien til rogn og melke i stedet for til vekst, og kvaliteten på kjøttet forringes.
Ved å kombinere temperaturstyring, lysstyring og målrettet avl har oppdretterne klart å utsette modningen og få fisken til å vokse til slaktevekt før den blir kjønnsmoden. Lys og temperatur er kraftfulle verktøy: en kortere «vinter» med mindre lys kan gi bedre vekst resten av året.
Røye og laks: to ulike næringer
Det er lett å sammenligne røye med laks, men de to næringene er ganske forskjellige. Laksen er en global storskalaproduksjon som i all hovedsak foregår i åpne merder i sjøen og telles i hundretusener av tonn.
Røya er en nisjeprodukt. Volumene er små, prisen per kilo er høyere, og produksjonen foregår i lukkede anlegg på land. Røye regnes dessuten som en art det ikke brukes antibiotika på i islandsk oppdrett.
Forskjellen i produksjonsform har også en miljøside. Åpne merder har utfordringer knyttet til lakselus og risiko for at rømt fisk blander seg med vill bestand – et tema som er grundig beskrevet i rømt oppdrettslaks og villaks. Lukkede landbaserte anlegg begrenser denne typen risiko, selv om de stiller store krav til vannbehandling og rensing av utslipp.
Miljøavtrykk og fôr
Fordi røya vokser i kaldt vann i lukkede systemer, er vannforbruk og utslipp mulig å kontrollere. I resirkuleringsanlegg kan en stor del av vannet gjenbrukes, og slam kan samles opp og brukes som gjødsel eller i biogassproduksjon.
Fôret er en annen viktig faktor. Som andre laksefisk er røya avhengig av fôr med marint innhold, og forskningen ser på hvordan man kan redusere avhengigheten av villfangede råvarer uten at næringsinnholdet svekkes.
Sykdom og fiskevelferd
Forskning har undersøkt hvordan lakselus påvirker arktisk røye, som er en naturlig vert for lusa i de nordligste delene av utbredelsesområdet. En studie publisert i PMC så på hvordan laboratorieinfeksjon påvirker osmoregulering, vekst og overlevelse hos røye.
Annen forskning har undersøkt hvordan probiotika kan påvirke vekst, atferd og tarmflora hos oppdrettet arktisk røye, noe som er relevant for å kunne redusere sykdomsrisiko i oppdrett.
Hvordan røye spises i Island
På tallerkenen har røya en egen plass i islandsk mattradisjon. Den har fast, rødt kjøtt med mild og litt nøtteaktig smak, er rik på omega-3-fettsyrer og inneholder også vitamin D.
Den kan tilberedes på mange måter: røkt, gravet, stekt eller dampet, og er en populær rett i hjem og restauranter. For lesere som vil prøve seg på islandske tilberedninger og se hvordan fisken brukes på kjøkkenet, finnes oppskrifter og matguider hos icelandmat.
Framtiden for oppdrett av røye
Røye er fortsatt en liten art i global sammenheng, men interessen øker. I Norge har det vokst fram avls- og oppdrettsprosjekter for arktisk røye, med mål om å bygge en egen næring rundt den.
Kombinasjonen av kaldtvannstoleranse, evne til å tåle høy tetthet og god kjøttkvalitet gjør arten godt egnet for landbaserte anlegg i nordlige strøk. Samtidig er fortsatt tidlig kjønnsmodning, fôrkostnader og begrenset marked avgjørende rammer.
Det Island har vist, er at en slik næring lar seg bygge over tid – med forskning og målrettet avl som det bærende fundamentet. For andre nordlige land er det den viktigste lærdommen.
Forsidebilde: «Salvelinus alpinus - Lake Inari population» av Xepheid, via Wikimedia Commons, lisens CC BY-SA 4.0.
Om Redaksjonen
Redaksjonen i Akvaforsk skriver forklaringer om avl, genetikk og fiskehelse i havbruk. Alle tall oppgis med kilde, og feil rettes åpent når vi blir gjort oppmerksom på dem.
